Fire år har gått etter det rasistiske drapet på Johanne og det islamofobe terrorangrepet på Al Noor moskeen i Bærum.

I kjølvannet av debatten rundt koranbrenninger og ytringsfrihet, er dagen en viktig anledning til å minne oss på hvorfor vi må stå sammen mot hatefulle holdninger og handlinger.

Det handler om mennesker.

Vi ønsker å benytte dagen til å huske hva som skjedde og øke bevisstheten rundt ansvaret som storsamfunnet har. For å gjøre det, kommer man ikke unna å snakke om hvorfor det skjedde og hva konsekvensene var.

Terror skjer aldri uten hat i bunn og vi må ikke glemme at det er mennesker som er ofre. Johanne Zhangia Ihle Hansen ble drept av sin bror fordi hatet hadde gått for langt.

Dersom angrepet i moskeen hadde funnet sted én dag før, eller én dag etter, kunne skadeomfanget og antall drapsofre vært vesentlig større. Gjennom terroren lyktes Philipp Manshaus med å spre frykt, særlig blant muslimer og andre minoriteter. Når drap og terror rammer, rammes vi alle.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Varsellampene bør blinke for oss alle

Terrorangrepet mot Al Noor moskeen og drapet på Johanne skjedde ikke i et politisk vakuum.

Terroristen var direkte inspirert av Brenton Tarrant som sto bak terrorangrepene i New Zealand fem måneder tidligere. 51 mennesker ble drept i moskeene i Christchurch, det yngste offeret tre år gammel. Tarrant var videre direkte inspirert av Breivik (som fortsatt topper den groteske « toppscorerlisten » høyreekstreme som « chan-foraene » ofte refererer til).

I tillegg var han inspirert av ultranasjonalistiske serbere som i 1995 sto bak et folkemord mot bosniske muslimer. Disse tre terroristene har til felles en høyreekstrem ideologi som har rot i islamofobi. Også terroristen bak skytingen i Buffalo i 2022 hadde skrevet navnene til de norske terroristene på sitt gevær.

I disse dager hvor vi debatterer de juridiske, geopolitiske og historiske argumentene for og imot koranbrenninger, må vi ikke gå oss blinde i ytringsfrihetsdebatten.

Vi mener at det er sunt å ha en debatt om ytringsfrihetens prinsipper. Samtidig er vi opptatt av å passe på at ytringsfrihetens praksis ikke får en motsatt effekt av dets formål og innskrenker minoriteters reelle ytringsfrihet på grunn av frykt. Det er også et demokratisk problem.

Det interessante er derfor ikke om utfallet av koranbrenning-debatten ender i et knefall for ytringsfriheten eller ei, men om vi forstår hvilke budskap koranbrennere har og hvordan det truer demokratiet vårt.

Når det formidles et iboende ønske om å fjerne en minoritet fra samfunnet og utrydde en hel religion, bør varsellampene blinke for oss alle.

Det er historieløst og naivt å tenke at brenning av en utsatt og sårbar gruppes hellige bøker handler om å fremme konstruktiv religionskritikk, søke sannhet og få til meningsutveksling. «Der man brenner bøker, ender man med å brenne mennesker», sa Heinrich i 1823.

Hatet florerer

Vi i Muslimsk Dialognettverk kan fortsette å gjøre vår del ved å oppfordre våre egne trosfeller til å ignorere koranbrenninger og la hatet stå alene.

Men vi trenger storsamfunnet til å være tydelige allierte og kalle en spade for en spade når hatet florerer.

Vi trenger også at hatet ikke står uimotsagt og storsamfunnet sier ifra høylytt.

Både stats-, utenriks- og justisminister har vært tydelige ved å legge til at de tar avstand fra koranbrenning og hat mot muslimer. Det er viktig og riktig. Det skal ikke være et engangstilfelle. I tillegg til norske politikere, må også media, akademikere, forskere, jurister, samfunnsdebattanter si ifra gang etter gang hva de mener om en slik handling.

Det er slik vi kan dempe frustrasjon og aggresjon fra de som rammes hardest og motvirke utenforskap. Det er slik vi unngår å skape et vi-mot-dem-samfunn.

« Muslimer ønsker å overta Europa »

Nyere forskning fra HL-senteret viser at 25 prosent av befolkningen er enige i at « muslimer ønsker å overta Europa » og 30,7 prosent har utpregede fordommer mot muslimer.

Dette er skremmende høye tall.

Hatefulle konspirasjonsteorier og der ideologiske tankegodset som kom til uttrykk 10. august 2019 er altså utbredt i hele majoritetsbefolkningen – ikke bare hos enkelte utstøtte samfunnsgrupper.

Regjeringens handlingsplan mot muslimhat, som ble lansert som en direkte konsekvens av terroren 10. august, går ut ved slutten av dette året. Regjeringen kan nå på alvor vise at deres avstandstaking ikke bare er ord ved å videreføre og konkretisere den nasjonale handlingsplanen mot muslimhat.

Skal vi lykkes i å opprettholde et velfungerende og mangfoldig samfunn med gjensidig respekt, må vi stadig minne oss på at det er en kontinuerlig prosess å ta kampen mot islamofobi og rasisme.

Vi må fortsette arbeidet med holdningsendring for å få tallene ned. Islamofobi og muslimhat rammer ikke bare muslimer, men hele samfunnet. 22. juli og 10. august er tragiske eksempler på dette. Oslo har en visjon om å være en rasismefri by. Vi ønsker å strekke dette enda lengre: Hele Norge bør være en rasismefri sone!

Derfor strekker vi nå en hånd ut til storsamfunnet om å ta tydelig til motmæle mot hatet, uansett hvem som ytrer, uansett hvilke geopolitiske konflikter som påvirker våre standpunkt og uansett om det er valgår eller ei.

10. august gir oss en påminnelse og en mulighet til å rette søkelys over hatets ytterste konsekvens, og til å forene oss videre mot et robust og inkluderende demokrati.