Hvordan kan ingenting være verdt milliarder av kroner? Hvor mange kryptovalutaer finnes det? Og kan svindlere få tak i min digitale lommebok?
På ti minutter kan du få svar på alle spørsmålene dine – og avlivet de verste misforståelsene – om kryptovalutaer, bitcoin og blokkjeder.
Hva er kryptovaluta?
Kryptovaluta er en valuta som bare finnes i digital form og i motsetning til tradisjonell valuta, som kroner, dollar og euro, ikke utstedes av en institusjon som en sentralbank.
Betegnelsen kryptovaluta kommer av at kryptovaluta bruker kryptografi for å sikre transaksjonen når én eier overfører kryptovaluta til en annen.
Matematiske algoritmer krypterer informasjonen – skriver den i kodet form – slik at den bare kan leses ved hjelp av en bestemt dekrypteringsnøkkel.
Bare de som har den riktige dekrypteringsnøkkelen, kan konvertere den krypterte teksten tilbake til den opprinnelige, forståelige formen og dermed få tilgang til kryptovalutaen.
Ettersom det ikke finnes en sentralbank som står inne for nye kryptovalutaenheter, brukes kryptografi også til å kontrollere opprettelsen av nye valutaenheter.
Utstedelsen av nye «kryptomynter» foregår ofte med en metode som kalles «bevis for arbeid» eller PoW, av engelsk proof of work.
Kryptovalutasystemet inneholder noen unike «myntkoder», og en ny mynt skapes når en myntkode er gjettet. Datamaskinen som først gjetter koden, får mynten så snart de andre datamaskinene på nettverket har bekreftet at den er riktig.
Det krever enorm datakraft å komme først i konkurransen, og kryptovalutaenheter er på den måten en belønning for at datamaskiner beviselig har arbeidet hardt.
Bitcoin, den første kryptovalutaen, ble lansert i 2009. Kryptovalutaen er utviklet av en – eller kanskje flere – programmerere som skjuler seg bak pseudonymet Satoshi Nakamoto.
Tross iherdig detektivarbeid er det fortsatt ingen som har klart å avsløre identiteten til mennesket eller menneskene bak.
Hvilke fordeler er det ved kryptovaluta?
Kryptovaluta har en rekke fordeler sammenlignet med tradisjonell valuta.
Kryptovalutaer er for eksempel ikke styrt av en sentralbank. Det gir brukerne en mer direkte kontroll over pengene sine og eliminerer behovet for mellommenn som for eksempel banker.
«Kryptovaluta eliminerer behovet for mellommenn i økonomiske transaksjoner og kan dermed gjøre banker overflødige.»
Uten banker kan kryptovalutatransaksjoner utføres raskt og med lave kostnader fordi en bank ikke må bekrefte eller godkjenne transaksjonen.
En overføring av kryptovaluta går raskt, og det er mulig å overføre penger til mottakere overalt i verden. Det er en stor fordel i områder med dårlig tilgang til tradisjonelle banktjenester.
For å være kryptokunde trenger man nemlig bare internettforbindelse. Selv om man bor i et øde område i et politisk ustabilt land, har man med kryptovaluta samme adgang til å motta og sende penger som en innbygger i Frankfurt, New York eller Singapore.
Kryptovalutasystemet er konstruert slik at eierne av kryptovaluta kan fortsette å være anonyme. Det beskytter dem mot at banker eller offentlige myndigheter overvåker dem, men gjør samtidig kryptovaluta til et attraktivt betalingsmiddel for kriminelle som vil hvitvaske penger eller finansiere terrorisme.
Nettopp for å forhindre dette vedtok EU våren 2023 lovgivning som skal gjøre det mulig å spore store transaksjoner med kryptovaluta.
En annen gevinst – ifølge kryptovalutafans – er at valutaen ikke devalueres.
Da kryptovalutaen ble opprettet, fastsatte programmererne hvor mange enheter av denne kryptovalutaen som maksimalt kan utstedes. For bitcoin er tallet 21 millioner enheter, og i dag er det 19,4 millioner i omløp.
Når de 21 millionene bitcoin er skapt, kommer det ikke flere nye – i motsetning til dollar, pund og euro, som hele tiden suppleres med nye sedler. Den begrensede mengden bitcoin sikrer i teorien at kryptovalutaen holder verdien.
Hvordan kjøper man kryptovaluta?
Kryptovaluta kan man skaffe seg på flere måter. En av de vanligste metodene er å handle på en kryptobørs. Her kan brukere med en verifisert identitet opprette en konto og sette inn «ekte» penger – for eksempel dollar eller euro – på kontoen.
Midlene kan deretter brukes til å kjøpe kryptovaluta, som kan settes inn på en konto, eller «lommebok», som det kalles.
Alt kjøp og salg med kryptovaluta som for eksempel bitcoin foregår via komplisert programvare som gjør om den virtuelle valutaen til unike digitale fingeravtrykk og forbinder alle kryptovalutabrukere i et globalt nettverk.
1 / 4
Kryptovaluta forbindes i globalt nettverk
En bruker kjøper kryptovaluta på en såkalt kryptobørs. Kryptovalutaen overføres til en digital lommebok som er forbundet til et nettverk av alle kryptovalutabrukere i verden. I lommeboken kan man opprette en eller flere koder – tilsvarende kontonumre – som andre kan overføre til.
Ken Ikeda Madsen
Den mest kjente og vanligste kryptovalutaen er bitcoin, men det finnes nesten 20 000 andre – for eksempel ethereum, binance coin og dogecoin.
Sistnevnte ble opprinnelig utviklet av to programmerere som en spøk for å drive gjøn med det voksende kryptovalutamarkedet, men dogecoin anses i dag som et seriøst investeringsobjekt.
Blant investorene er Tesla-eieren Elon Musk, og omtalen hans av dogecoin førte sommeren 2023 til at han havnet i en rettssak om kursmanipulasjon. I Twitter-meldinger og intervjuer hadde han rost dogecoin, og det fikk kursen til å stige med 30 prosent.
Hvordan virker en blokkjede?
De fleste kryptovalutaer er basert på en såkalt blokkjede, som er en slags digital kassabok. Blokkjeden registrerer alle transaksjoner med hver enkelt kryptovalutaenhet på en måte som ikke kan forfalskes eller endres.
Blokkjeder består av datablokker som inneholder informasjon om transaksjoner med en kryptovaluta. Datablokkene festes sammen i en kjede som utgjør en fullstendig fortegnelse over kryptovalutaens reise fra eier til eier, og som alle har tilgang til å se. Man kan bare ikke se eiernes sanne identitet.
Kjeden av datablokker finnes på flere ulike datamaskiner over hele kryptovalutanettverket. Når en ny transaksjon finner sted, valideres den av nettverket for å unngå juks og legges så til som en blokk i kjeden.
Kan man jukse med kryptovaluta?
Tross den innebygde sikkerheten med blokkjeder er det mulighet for å jukse med kryptovalutaer.
Svindlere kan for eksempel sende ut såkalte nettfiske-e-poster som mottageren tror er fra en autentisk kryptobørs. Hvis brukere avgir innloggingopplysningene sine eller private krypteringsnøkler til de falske avsenderne, kan svindlerne få tilgang til offerets konto og stjele beholdningen av kryptovaluta.
Svindlerne kan også gå et skritt videre og faktisk opprette en kryptobørs der brukere tror de kan gjøre en god handel med kryptovaluta.
Formålet med børsen er imidlertid ikke å gi mulighet for legitime handler. Når brukere har satt inn penger eller kryptovaluta på kontoen, stjeler bakmennene brukernes verdier og lar børsen stå tom igjen.
I desember 2022 ble direktøren for den store og anerkjente kryptobørsen FTX, Sam Bankman-Fried, arrestert og anklaget for omfattende svindel.
FTX hadde uventet gått konkurs måneden før, og påtalemyndigheten i USA mente at hele formålet med FTX fra begynnelsen hadde vært å melke kundene for penger.
I boet manglet det om lag åtte milliarder dollar – over femti milliarder kroner – som brukere hadde skutt inn. Bankman-Fried hadde overført midlene til andre selskaper.
Rettssaken kan trekke ut i årevis, og hvis Bankman-Fried dømmes, kan han få over hundre års fengsel.
Hvor mye er kryptovaluta verdt?
Noen kryptovalutaer har en kurs som er låst til en tradisjonell valuta som for eksempel dollar og alltid holder seg tett på verdien på denne valutaen. En kryptovaluta av denne typen kalles for «stablecoins».
Andre kryptovalutaer – for eksempel bitcoin – følger tilbud og etterspørsel, og derfor kan kursen gå opp og ned. De kalles for volatile kryptovalutaer, altså kryptovalutaer som har en tilbøyelighet til store svingninger på kort tid.
Bitcoin er den første, største og mest kjente kryptovalutaen. Den ble introdusert i 2009, og senere har prisen variert mellom 0,09 og 68 789 dollar for én bitcoin. På en enkelt dag er svingninger på 5–10 prosent helt vanlige.
De voldsomme utslagene betyr at formuer kan skapes og tapes, og våren 2022 falt kursen på de store kryptovalutaene voldsomt.
Kanadieren Changpeng Zhao, som står bak kryptobørsen Binance, mistet den gangen 87 milliarder dollar på noen få uker da kursen på kryptovalutabeholdningen hans stupte. Det var det største fallet i personlig formue noen gang.
Hvor mye energi koster kryptovaluta?
Kryptovalutaer krever verken bankbokser eller pansrede pengetransporter, men likevel er klimabelastningen betydelig.
Handel med kryptovaluta krever uhyre stor datakraft og forårsaker på den måten voldsomme CO2-utslipp.
Ved universitetet i Cambridge overvåker de bitcoin-nettverkets energiforbruk, og de siste årene har det ligget på om lag 100 TWh i året.
Det svarer til hundre milliarder kWh eller om lag like mye strøm som tjue millioner europeiske husstander bruker.
Utslippene fra produksjonen av elektrisitet til bitcoin slipper dermed ut omkring femti millioner tonn CO2 årlig. Det er mer enn Danmarks samlede utslipp av drivhusgasser.
Kryptovalutaer er med andre ord klimasyndere, men den tradisjonelle bankverdenen er heller ikke grønn. Datasystemer, lokaler, transport og så videre står samlet sett for en stor klimabelastning.
Author: Grant Robertson
Last Updated: 1698052322
Views: 1469
Rating: 4.2 / 5 (61 voted)
Reviews: 97% of readers found this page helpful
Name: Grant Robertson
Birthday: 1963-02-26
Address: PSC 9604, Box 3736, APO AP 81378
Phone: +3657634245804550
Job: Orthodontist
Hobby: Mountain Climbing, Beer Brewing, Card Games, Sculpting, Magic Tricks, Arduino, DIY Electronics
Introduction: My name is Grant Robertson, I am a welcoming, rich, Determined, radiant, daring, clever, multicolored person who loves writing and wants to share my knowledge and understanding with you.